1
2
3
4
5
6
7
8
9
Barna er sendt ut for å plukke bringebær. Gleden i blikket og smilet om munnen røper at de har plukket, spist og kost seg. Det er som om det akkurat har gått opp for dem at det er mer bær i magen enn i plukkekoppen. Ingeborg, den yngste jentas blikk, røper at hun kan tenke ”Uten bær i koppen kan vi kanskje ikke kalle plukkingen matauk?” For å plukke bær til matauk var det mor hadde sagt at de skulle gjøre.
Bær har vært en betydningsfull del av kostholdet og kjærkomment som matauk i Norge gjennom århundrer. I dag er ikke bærplukking ensbetydende med fenomenet matauk. Mange vil nok si at det i like stor grad, kanskje i større grad, er elementer av natur- og kulturopplevelse knyttet til bærplukking som betyr mest.
Når Ola, Anna og Ingeborg plukker bringebær i friluftsmuseet en sommerdag, handler det altså om flere ting. En hverdagslig, ganske ubetydelig handling, som bærplukking lett kan betraktes som i et effektivt og moderne samfunn, viser seg å være innfallsvinkelen til læring og forståelse. Med ”oppdrag matauk” tilegner barna seg kulturhistorisk kunnskap om før og nå gjennom praktisk handling, i samspill med den natur- og kulturopplevelsen bærplukking i et kulturlandskap og historisk fysisk miljø inviterer til.
Selvplukk av bær er fremdeles en måte å drive matauk på i norske familier. Bildet er tatt i Lier, 1964.