Forvaltning og planer

1. januar 2004 fikk Norsk Folkemuseum disposisjonsretten over gårdsbruket på Bygdø Kongsgård. Staten ved Fornyingsdepartementet er grunneier og eier alle bygninger. Norsk Folkemuseum driver gårdsbruket og eier buskap og driftsløsøre.

Norsk Folkemuseum har et nært samarbeid med Statsbygg i arbeidet med forvaltning av bygninger og arealer. Norsk Folkemuseums landbruksavdeling har ansvaret for drift og skjøtsel av gården, skogen og parkområdene.

Planarbeid

Riksantikvaren arbeider med en helhetlig kulturmiljøfredning for Bygdø Kongsgårds områder. Riksantikvaren varslet i 2007 om at nordvestre del av Bygdøy-halvøya vil bli foreslått fredet som kulturmiljø. 

Norsk Folkemuseum fikk ved overtakelsen av Bygdø Kongsgård ansvar for å utarbeide en helhetlig landskapsplan for områdene. Museet har knyttet til seg Universitetet for Miljø og Biovitenskap, UMB, Institutt for landskapsplanlegging i dette arbeidet. Instituttet startet arbeidet med en plan for drift, forvaltning og utvikling av Bygdø Kongsgård høsten 2004. I løpet av høsten 2004 og vinteren/våren 2005 ble det gjennomført registreringer og analyser av kulturhistoriske og landskapsmessige verdier. Arkeologiske utgravninger ble foretatt sommeren 2005. På grunnlag at disse undersøkelsene, samt omfattende undersøkelser av historiske dokumenter, vil det bli utarbeidet planer for utvikling av området.

Kartet fra 1880 viser Folkeparkens severdigheter og veisystem. Mye av vei- og stinettet eksisterer fortsatt.Bygdø Kongsgårds lange og tildels ukjente historie skal undersøkes nærmere. Formidling av Bygdø Kongsgårds historie, naturverdier og kulturminner vil stå sentralt museets arbeid i årene som kommer. Tiltak for istandsetting av folkeparken og tilrettelegging for brukere vil være i fokus.

Kulturlandskapet

Bygdø Kongsgård er et sammensatt kulturlandskap. I landskapsplan-sammenheng deler vi gården inn i forskjellige delområder.

  • Kongeskogen og Hengsåsen er de to største sammenhengende skogsområdene.
  • Områdene rundt Oscarshall, Rohdeløkken og Henningslyst fungerer i dag som beiteområder for gårdsbruket, men har en forhistorie som landskapspark.
  • Dronningberget fikk et stort løft i 2007 med restaurering av Wedelmonumentet og istandsetting av stiene.
  • Bygdøy Sjøbad ligger utenfor museets disposisjonsrett, men vi er involvert i å avdekke stedets historie og deltar også i skjøtselen av området.
  • Strømsborg og Hengsengen er to viktige anlegg som ble kjøpt til kongsgården på slutten av 1800-tallet for å øke folkeparkens utstrekning.
  • Gårdstunet på Bygdø Kongsgård videreutvikles med publikumsrettet aktivitet. Etableringen av prosjektet "Bygdø Kongsgård og Folkepark" er i gang.

Kulturlandskapet på Bygdø Kongsgård sett fra Hengsåsen, som postkortmotiv fra forrige århundreskiftet.